På tide med ønsker

Jeg har lett og bare delvis funnet. Nå vet jeg at nellikspiker er å få tak i, at muskatblomme heter nutmeg og at karve er noe butikker her i Somerset West har hørt om, men som de ikke har i hyllene sine. Jeg begynner å bli smådesperat, for nå haster det. I dag er det bare tre måneder igjen til julaften, og skal det bli jul, må det surkål til, surkål med karve. Og hvor i alle verden skal jeg skaffe den fra. Det ender vel med at jeg må importere den. Selv ikke de mest tyske, internasjonale supermatbutikkene har de den slags, butikker som ellers kan varte opp med det meste som sursild og makrell i tomat. Ikke Stabburets gule, men dog.

Våren kryper sakte nærmere oss, varmen stiger, og i butikkene er årets sommermote kommet på plass. Ettersom jeg slett ikke er noen fashionkjenner, aner jeg ikke om Sør-Afrika ligger et halvt år før eller etter den nordlige halvkule. Uansett, ett eller annet sted i verden kan noen få årets mote på salg bare de reiser langt nok. Men da går vinninga kanskje opp i spinninga.

Et annet vårtegn er en overdådighet av blomster ute, og juleutstilling inne. Nissemasker, og lysslynger som vi kjenner det hjemmefra. Her, hvor natten er helt mørk tilnærmet 12 timer i døgnet, kan det virkelig bli en utfordring ikke å gå helt amok når jeg skal pynte huset til jul. En liten snøkledd nisse bør jeg ha utvendig på huset - selv om det er midt på sommeren. Nisser bruker liksom ikke badebukse, og hvem tenker på nissemor ikledd bikini?

Et minst like viktig moment når det nå nærmer seg jul, er gave gaveønsker. Jeg skal innrømme jeg er svak for vin. Både røde og hvite. Jeg er også svak for dingser. Både små og store, helst med morsom elektronikk som er mye mindre enn nyttig og aller helst kan gjøre helt uventede ting enten med lyd eller bilde. Hva det skulle være, aner jeg ikke. Jeg har ikke sett den, bare ønsket meg den.


Likevel skal jeg innrømme at jeg dette året ønsker noe mye større. Jeg ønsker et helt hus. Ikke for meg selv. Jeg bor godt både her og i Tromsø. Men for Themba Care. Eller egentlig for en del mennesker i Grabouw som mangler menneskelig bolig etter at de har vært på det lille sjukehuset som Themba Care har i denne byen jeg har tapt hjertet mitt til. Huset er allerede bygd. Det står tomt og det koster 450.000 rand, 350.000 kroner og skal brukes som en midlertidig bolig for mødre som ikke har akutt behov for sykehusplass, og deres barn som har vært godt tatt vare på mens mamma var sjuk.

For noen dager siden falt dette ønsket ut av meg i samtale med en norsk venn. Hun mente at dette ønsket kunne la seg ordne som et spleiselag.

Tenk om det var mulig. Det hadde vært litt av en julegave fra venner og ukjente i Norge til en liten epleby langt sør. Vi får verdens beste epler og mye god vin derfra. Kanskje noen av plukkerne kunne fått noe tilbake?

Mer om det vi gjør og livet her, skriver Tim om. Følg han:
www.thembavillageofhope.blogspot.com