Fargerikt svart hvitt

I 30-40 år klarte fire og en halv million hvite og holde 45 millioner svarte og fargede i sjakk. Men Sør-Afrika var en trykkoker som sydet og boblet, og hadde ikke kloke statsledere løftet av lokket og sluppet moderne frisk luft til, hadde nok samfunnet eksplodert i vold og det hele endt med voldsomme blodbad.

Nå skjedde ikke det. Men fortsatt syder og koker det. Fortsatt er det voldsomme krefter som er til stede som en reaksjon på det som skjedde. Velstående svarte og fargede bønder ble fratatt eiendommene sine og plassert i en sju ganger sju meter betongbolig med kaldt vann fra en kran på utsiden av doen midt i gården. Pengeverdien har de nå fått tilbake. Men ikke den en sum som setter dem i stand til å kjøpe tilbake det som en gang ble tatt fra dem. Det har, i mange gamle fredfylte bondesamfunn skapt strid, bitterhet og hat.


Jeg forsøkte for noen dager siden å ta et bilde med mobilkameraet mitt av det jeg oppfatter som et uttrykk for det hvite Sør-Afrika. Et murhus med en flott fasade, med en skinnende blank bil eller to på utsiden. Ja, du ser det selv. Bildet altså. Men typisk nok dukker det opp en ikke-hvit person der. Hvem han er eller hvor han kom fra, aner jeg ikke. Men jeg klager slett ikke på at han dukket opp. Det er hans land. Jeg er bare gjest her.

Men det er typisk. Mens de, eller skal jeg si vi hvite, er inni våre biler og innenfor våre gjerder, er det svarte og fargede som befolker gatebildet, i alle fall i mine to byer, Grabouw og Somerset West. Den siste er egentlig en boerfarmerby, og gården rett ved der jeg bor har årstallet 1638 skrevet i svart smijern. Det er svært lenge siden, og i følge lokalhistoria er det omtrent så lenge hvite har befolket Hottentott Holland som området heter.

Lokket er tatt av trykkokeren. I alle fall ett lokk. Trykket som nå er der, skyldes de store forskjeller mellom hvitt og svart, hvitt og farget. Fortsatt er det slik at de fleste som dømmes for vold og annen kriminalitet i dette området snakker xhosa, språket til Nelson Mandela og Miriam Makeba. Men de dømmes på engelsk eller afrikaans, det siste er boerspråket som mest likner flamsk sier de som kjenner det. Ord for annet likner det mye på vårt eget norsk, men lydmessig er det mer enn en Nordsjø avgårde. Både engelsk og afrikaans er enda lenger fra de svarte opprinnelige språkene som snakkes her.

Nå jobber myndighetene med å innføre domstoler der også språkene til svarte snakkes. Jeg vil tro det vil føles mer rettferdig å bli dømt på ditt egen språk, enten det skjer i Norge, Kongo eller Sør-Afrika.


Mer om det vi gjør og livet her, skriver Tim om. Følg han:
www.thembavillageofhope.blogspot.com