(Denne kronikken ble først publisert på side 3 i Nordlys 19. juli 2013)

Farvel til problemene!

- Jeg tror det er mye bra, men sikkert mye utfordringer også. Slik beskrev den unge Tonje Berge i dagsnytts morgensending 11. juli i går, om hvordan hun ser på sykepleierutdanninga hun nå har søkt opptak på. Studiet har altså mye bra, men ingen problemer. Det har bare utfordringer, som det motsatte av det som er bra. Så sterkt har dette begrepet festet seg at det er i ferd med å viske ut et godt ord; problem.

For et par tiår siden pisket kommunikasjonskonsulentene sjefer og myndighetspersoner inn på kurs. Et av de store sterke mantraene var: ”Det finnes ikke problemer, bare utfordringer”.  Makt og kunnskapspersonene tok mantraet med seg.  De spredte budskapet og lot de mange frø blomstre.

Snart spredte trenden seg, og ordet problem svant hen.

Snart finnes ordet bare i sangtittelen og uttrykket som er blitt et begrep ”Houston we have a problem”. Altså på engelsk et uttrykk om å befinne seg på svært tynn is.

Det virker som det norske ordet problem er passé.

 Når hørte vi sist en politiker snakke om problem? Når hørte vi en politimester si at han har et problem?  Nei, de har bare utfordringer. Og vi som er folk flest tar etter. Vi ser på alle problemer som utfordringer. Vi har rett og slett sagt farvel til problemene.

I følge ordboka.no er definisjonen på et problem:

I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet problem uløst oppgave, vanskelig spørsmål. I den samme elektroniske ordboka har ordet utfordring en noe annen betydning. Ja, faktisk to: 1) det å utfordre(s), sterk oppfordring, og 2 noe som krever kamp, hardt arbeid (for å overvinnes).

Med andre ord er det mer enn en nyanseforskjell på dette. Naturligvis hadde kommunikasjonskonsulentene et poeng da de fjernet problem fra ledernes ordforråd. Poenget var å formidle positivitet opp mot det negative. Problem er en uløst oppgave. Gjør vi det til en utfordring, kan vi gyve løs på problemet med liv og lyst, og vips så er problemet blitt en utfordring.

Visst finnes problemene. En gordisk knute lot seg som kjent bare løste ved et sverdhugg. Tauet der den var knytt ble delt, og var ikke lenger helt, men knuten løste seg opp. Uttrykket «gordisk knute» brukes ofte om vanskelige og øyensynlig umulige problemer som kun kan løses med radikale eller resolutte midler (Wikipedia.no).

Var den gordiske knuten et problem eller en utfordring? Det kan bare defineres ut fra hva slags løsning som var ønsket i andre enden. Om ønsket var rep i et stykke, var det ingen løsning. Om poenget separat var å fjerne en knute, var det en løsning. Sånn kan sikker alle problem omdefineres til utfordringer. De løses på en måte som skaper problem. Men utfordringen er vekk.

Språklig blir norsk et fattigere språk når ord med god valør og klar mening forsvinner. Et problem var et problem, en skikkelig floke og en vanskelighet. En utfordring er en forenkling av problemet. Så forenklet at vi lett overser dem, og går i ring rundt dem.

”Gå rundt”, sa bøygen i Ibsens Peer Gynt. Denne Bøygen var i denne mest klassiske av alle norske drama en stemme som ber Peer «gå utenom». Peer ble likevel holdt ham fast i en indre kamp. Ibsen skrev om bøygen som et symbol på trangen til å vike unna for livets vanskeligheter, eller problemer om vi vil.

Nå er et helt folk i ferd med å følge bøygens råd om å gå rundt problemet. Droppe vanskelighetene og late som om alle problem er utfordringer som lar seg løse. Kanskje er dette typisk for den tiden og det samfunnet vi lever i og som kan beskrives på en annen litterær måte – som livets uutholdelige letthet. Samtidig er vi en nasjon som har tankens kraft til å kunne løse problemer. Men for Guds skyld, la det fortsatt finnes problem.

Det kan bli mer et problem enn utfordring for oppvoksende slekter dersom vi ikke opprettholder denne forskjellen. Hvordan skal de opptre og håndtere det som virkelig er et problem?

Om vi i en samfunnsdebatt bare definerer utfordringer, hvor blir da problemene av? Er det mulig å debattere utfordringer? Om vi derimot setter problemer under debatt slik den danske kritiker og litteraturforsker Georg Brandes gjorde. Han mente at ved å sette problemer under debatt vil det settes søkelys på de problem som eksisterte, og at det var forfatternes oppgave.

I et moderne samfunn der skriftlige ytringer er mange, publiserinsgplattformer likeså, og der antall forfattere dermed er stort, blir det derfor viktig å opprettholde begrepet problem. Georg Brandes mål var at litteratur skal formidle «frihetens store tanker og menneskehetens fremskritt». Selv om hans betraktning er om lag 150 år gammel, er moderniteten i hans målsetting så avgjort til stede. Modernitet er ikke noe nytt.

Kanskje skyldes bortfallet av ordet problem at det en fantastisk økonomisk utvikling for samfunn og enkeltmennesker. En utvikling som gir hver eneste en av oss et godt liv uten problemer. Og om slike finnes, bør det være noen der ute som løser dem for oss.

For til sist er det vel spørsmål om hvem som skal løse problemer, og om enkeltpersoner i samfunnet bare skal sitte med utfordringene. Kanskje viker vi individuelt for ubehaget ved  å møte problemer, og håper at fellesskapet tar seg av dem som dukker opp. Uansett tror jeg  aldri problemer blir borte selv om de får et annet navn.