En rettferdig flukt?

Her i Sør-Afrika har det oppstått en bred og svært prinsipiell diskusjon om det er riktig av Canada å ta i mot hvite Brandon Huntley som flyktning fra Sør-Afrika til Canada. Den hvite middelaldrende mannen begrunner sin flukt i redsel for å bli drept av rasistiske årsaker. Han sier han flere ganger er angrepet og vært utsatt for vold, og mener den eneste årsaken er hans hvite hudfarge.

At det er mye vold i Sør-Afrika, er det lite tvil om. De færreste blir utsatt for noe i det daglige, men så beskytter de seg på alle tenkelige måter. Her vi bor, er det bevæpnede vakter ved de to portene som finnes inn til fem seks inngjerdede boligfelt. Her kan ikke hvem som helst komme å ringe på døra. Det må både invitasjon og avtale med vakta før gjestene kan komme nær den innerste porten. Og når de først er kommet dit, må de ringe til dem som skal besøkes slik at porten kan åpnes.

Min kollega Tim sier det slik:
"Vi som er hvite og bor her i Sør-Afrika, er fanget av vår egen frykt for vold fra svarte. Det fører til at alle etniske grupper isolerer seg og frykter hverandre. På den måten oppstår det spenninger som i sin tur utløser vold."

Klart Tim har rett. Da apartheid ble fjernet, ble ikke forskjellen på farget, svart og hvit fjernet. Det var bare passlover og fysiske hindringer som sammen med lovpålagte forskjeller som ble fjernet. Et flertall av befolkningen slapp fri fra et åk, men bare få av dem fikk adgang til de hvites pene rene og innelåste boligfelt annet enn som hushjelper som kommer om morgenen og går om kvelden, eller håndverkere som kjøres inn i området av en hvit sjef som henter dem ved arbeidsdagens slutt.

Den hvite delen av befolkningen lever i det som er kalt bokstilværelse. De bor i en boks, går ut i garasjeboksen, setter seg i bilboksen, trykker på fjernkontrollen og låser bildørene helt til de er framme i husboksen der de arbeider. Underveis har en del levert ungene i en skoleboks eller en barnehageboks. Noen timer senere skjer alt i motsatt rekkefølge.

Den svarte befolkningen er de uten hvite biler. De går, sykler eller sitter på sjefens åpne lasteplan. Forskjellen er ekstremt synlig.

Brandon Huntlys flukt fra det nå åpne Sør-Afrika har derfor skapt oppriktig harme både i de nasjonale medier og politiske landskap så vel som blant vanlige mennesker. De mener hans flukt ikke er anstendig, men et åpent angrep på den svarte og fargede delen av befolkningen, og at Canadas aksept av hans flukt er en politisk hån mot den svarte regjeringen sør i Afrika.

Jeg kan skjønne harmen. Jeg skjønner ikke Brandon Huntley. Som en innbygger i et land under den britiske kronen står han fritt å flytte nesten hvor han vil. Han har som mange andre satt søkelyset på den dagligvold som foregår og som skaper frykt. Men i mine øyne gjør tar han ikke annet ansvar enn å håne den svarte befolkningen og bidra til ytterligere spenning. Det er i alle fall ikke moralsk.