Der kvinnene styrer

I dag blir det køer nesten over alt. Fredag er på disse kanter av verden kødagen framfor noen. Sammenhengen er ganske enkel. Den siste dagen i uka utbetales lønninger. Da oppstår køer to steder: Foran minibankautomatene, de kalles forresten ATM her på våre kanter, og i alle slags matbutikker der maten er rimelig og god nok.

"Menneske vær deg selv, troll vær deg selv nok!" Min nå avdøde norsklærer fra videregående brukte et par år for at forskjellen skulle synke ned i oss. Men vi var ikke veldig opptatt av å analysere gamle Ibsen. Siden tror jeg at har brukt litt mer omtanke på akkurat dette, og funnet ut av de små ordene "være nok" har en dyp mening.

Når matbutikker på våre kanter selger mat som er god nok, betyr det en prismaksimering. Her er det flere typer supermarkeder. Pick and Pay der det nesten bare er hvite som går, Checkers der hvite, fargede og noen svarte handler, og Shoprite der det mest er svarte og en del fargede. Jeg har på en måte nevnt dem i en rekkefølge. Underlig nok er de to siste eid av samme eier. Vareutvalget er nok så likt, og prisene varierer bare ørlite. Den store forskjellen er at shoprite også har matvarer som er god nok, i tillegg til mye annet som er veldig bra.


Det er med andre ord på shoprite det oppstår køer fredager. På den lokale shopriten i Grabouw er det i tillegg store ansamlinger av folk rett ved utgangsdøra. De har bæreposer i et antall som er verdi en norsk julehandel, den før lille juleaften du vet, men oppi er det ris, olje mais, kjøtt og frukt. Næringsrik og kaloririk mat som metter nok for en rimelig penge. De som står utenfor og venter, venter på skyss tilbake til farmene. Resten av dem er i bæringa hjem.

Mens det i de hvite og fargede butikkene oppstår køer utover ettermiddagen, når arbeidstida er slutt og familien kan dra på ukehandel, er det kø fra morran på Shoprite. Ettersom familiene her som hjemme er bygd på den ideelle målsetningen om likhet, disponerer både mann og kone, jeg liker det uttrykket, deres felles konto. Derfor gjelder det for kona å sikre familien mat og det som er nødvendig, før mannen som er den sterke part, tar sitt. Han må jo få lov å være litt sosial med kompiser en fredag ettermiddag, lønningsdagen.

I et land der brennevinssjappene ligger tett, og der grei konjakk er billigere enn grei vin, der forskjellene på hvit, svart og farget kan leses ut fra hvor du handler, og der ledigheten er opp mot 40 prosent, oppstår nødvendigvis sosiale problemer. Mange av disse er knyttet til alkohol og rus. Samfunnet svarer med enda mer politi, men folk blir ikke mer edru av det. Kvinnene svarer med å ta ansvar, og jeg må beskjemmet se ned og innrømme at jeg synes de er modige og tilstede. Jeg vet hvor tungt mange av dem bærer. Ikke børa av bæreposer fredags ettermiddag, men børa av det sosiale slitet.

Selvsalgt finnes det flinke og bra menn her. Heldigvis er de til og med i et overveldende fletrtall. Men jeg innrømmer glatt at det finnes mange menn her som burde lært å ta ansvar av kjerringene sine. Menn som er seg selv nok, mens kvinnene styrer med fast hånd og er seg selv.

Det er kanskje slik hjemme også? Jeg ser det bare ikke? Fordi sosialdemokratiet har avviklet køen før jeg kommer til kassa på OBS?