Jeg har helt siden jeg var en liten pjokk likt å lese Donald Duck. Noen av figurene står hjertet nærmere enn andre. Selveste Donald er en slik. Langbein er en annen. Og eviggamle onkel Skrue er også en slik figur. Ja, og Petter Smart selvfølgelig. Jeg er jo gutt med sans for dingser. Men den stadig utspekulerte Magica fra Tryll har jeg egentlig aldri fått tak på. Damen som alltid jakter på onkel Skrues lykkeskilling, og som alltid glipper den i de tre siste rutene, har vært litt fjern for meg. Helt til nå.
Rett etter at jeg kom til Sør-Afrika, fikk jeg til stadighet øye på småpenger som lå her og der. Ettersom jeg var hvit, utlending og ikke helt sikker på lokal kodeks, droppa jeg å plukke dem opp. Etter hvert som jeg var med ut i de townshippene, og besøkte hjem av svært ulik standard, fikk jeg oftere og oftere øye på småmynter på gårdplassen. Ikke store beløp, men en 50-centsmynt. noe i underkant av 50 øre. I min jobb som sjåfør, er det ikke alltid like interessant å se innsiden av sjuke folks bolig, så jeg har ofte i stedet hengt litt på gjerdet og snakka med naboer. Støtt og stadig har jeg fått øye på en mynt.
Selvsagt handler det om overtro. Og selvsagt er mynten der for å holde fattigdommen på avstand. Jeg er ikke her for å blande meg verken i folks overtro eller for å gjøre noe med andres tro. Men jeg innrømmer jeg har dratt på smilebåndet over det paradoksale at ute ligger det nok penger til å betale en halv liter parafin, mens inne er det kulde så barn og voksne må holde senga. Likevel er det en skikk som ikke bare er knyttet til fattige mennesker med spesiell hudfarge. Når jeg har kikka etter, ligger det mynter også i gården hos de som regnes som pene og hvite.
Hjemme i Norge knytter vi overtro til gammelt folk. Og til tradisjonelle ting som at det betyr ulykke å knuse et speil, gå under en stige, eller når er svart katt går over veien foran oss. Her er systemet og tegnene atskillig mer finslip og aktivt i bruk. Senest i dag fikk jeg et værvarsel knyttet til overtro. I innkjørselen til Village og Hope lå det en død frosk. Vi oppdaga den ikke, fordi vi sto med nesa ned i jorda og spadde. En av kvinnene som jobber med ungene, oppdaget den, og utbrøt: Da vil det regne i morgen.
Hun kan godt få rett. Det er meldt skyet og fare for regn. Dette varselet ble sendt ut allerede lørdag, lenge før frosken døde. Så det er ikke godt å si hva som egentlig ligger i varselet. Den samme kvinnen ler lett av alt hun knytter til sin overtro. Men jeg lo ikke da hun på død og liv skulle ha med seg en giganteksemplar av en edderkopp som ble fanget på kjøkkenet der ungene spiser. En modig sjel som var til stede fanget den i en boks slik at den ikke slapp ut. Kvinnen insisterte på å få med seg edderkoppen hjem.
"Jeg skal gi den til bikkja. Det verner oss mot farer", sa hun.
Jeg er glad jeg verken har hund eller er overtroisk. Nevne jeg forresten at jeg i stad så jeg en mynt plassert på bakken utenfor 7eleven. Jeg tviler på at fattigdommen tar dem med det første. Men det er lov å tro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar