Semesterstart

I dag starter semesteret på universitetet og skoler der hjemme. Vi jobber med å finne en nettløsning som virker. Og som alltid; ting skjer i afrikatempo. Lite haster, tiden kommer. For en angstbitersk middelaldrende mann fra den nordlige halvkule er en slik holdning stressende om en ikke finner andre løsninger. Det ser ut til at det blir en mobilløsning med simkort og en rand pr megabit. Det betyr at opp- og nedlastning av større datamengder vil skje via organisasjonens nett. Ingen dårlig løsning det heller. Jeg kjenner at jeg er spent på hvordan jobben med ex phil da vil foregå. Hvor stor kapasitet som er nødvendig for å følge forelesninger fx.

Likevel har det afrikanske tempo, innstillingen til tid sine svært gode sider. I trafikken er det alltid plass til deg. Få står på retten sin. Skulle tro hele befolkningen kollektivt er oppdratt med et norsk kjøreskoleideal i bunnen: "I trafikken har du ingen retter, bare plikter". Også det må en angstbitersk middelaldrende mann med tromsøtrafikk i ryggmargen venne seg til. Jeg prøver så godt jeg kan, men innrømmer rødmende her jeg sitter at jeg nok tråkler for mye i køer, og tråkker hardere på gassen enn jeg behøver. Til stadighet forundres jeg over at bilister som venter på grønt lys blir sittende å drømme seg bort til det røde lyset faretruende nærmer seg. Vi som er oppdratt med TV-reportasjer fra fjerne land tror kanskje at det da oppstår en kakofoni av bilhorn, men nei. Ingen maser, ingen stresser, ingen tuter. Det kommer jo alltids et nytt grønt lys.

Avhengighet av bil er total for en hvit tilflytter til Sør-Afrika. Minibusser, sånne hvite med 10 seter og plass for 18, finnes over alt. Men det er liksom ikke for oss. Ingen hindrer oss i å bruke dem. Tog går det også hver time til fra Somerset West til Cape Town. Få hvite bruker dem også, selv om de er trygge nok, i alle fall på dagtid. Nei, en er henvist til egen bil. Særlig miljøvennlig er det ikke, men konfortabelt er det. Dessuten bidrar det til å opprettholde en rekke arbeidsplasser på gater og streder. Parkometer finnes ikke. Hvorfor la en masking gjøre jobben som kan gi levebrød for en eller tre mann? Og ikke noe parkometer i verden passer på bilen din og ønsker deg god weekend. Bare det i seg selv er verd en skilling ekstra.

Det er også det vanlige.