Folk og hus

Nylig ble det her i Sør-Afrika avslørt at en høytstående ANC-leder hadde utnyttet stillingen sin på det groveste. Huset han var gitt, hadde han leid ut til en kvinne som arbeidet under han. Betalingen var en høy leie og seksuelle tjenester. Saken vakte berettiget oppsikt, og det var bare så vidt han berget seg og jobben.

Klart det er en parallell til hva som skjer hjemme. Men der er det ikke menn, men kvinner som det jaktes på. Først Haga deretter Helga. Deres synder er heller ikke store. Sakene er parallelle. Jeg håper for guds skyld utfallet ikke blir det samme. Plan- og bygningsloven er viktig, men skrekkelig innfløkt. Og skal vi ha mennesker og ikke roboter som styrer landet, må det være rom for å være menneskelig. Så får vi heller ta det fra sak til sak hvor grensa for det akseptable går. I mitt hode er den overtrådt når stilling og posisjon brukes for særfordeler i samfunnet.

Gaid vite hvor mange i Norge som mangler botillitalse i sine nye hus.

Hus er forresten så mangt. I går var jeg rundt i mange ulike hjem. Som siste hjul på vogna, får jeg som sjåfør lov å være med hjemmesykepleiens team helt inn i folks hjem. Selvsagt får jeg ikke verken ta bilder eller identifisere dem. Alminnelige etiske normer for den slags gjelder her som over resten av verden. I går besøkte jeg både et hjem tilhørende en velstående farget. Ikke bare hadde han flott hus, men han hadde også to heltidsansatte hushjelper. Men sykdommen hadde også rammet der i gården, og oppfølging var nødvendig.

Men det var huset.

Selv om det var velstand, var huset preget av og pyntet med dens amme type pynt som jeg i løpet av gårsdagen så i alle slags hus. Hjemme i Norge vil vi nok trekke på smilebåndet av allslags nips og plastrosetter. Her der det et kulturelt uttrykk for hva som er fint. Og trekker jeg på smilebåndet av det, er det jeg som har et problem. Et annet hus, i et område nok mange vil kalle slum, var det imidlertid en helt annen stil. Alt var velstelt rundt huset, ytterveggene var nymalte og i front var verdens vakreste dør. Håndskåret løvemotiv. Hvordan det så ut bak fasaden i det huset, vet jeg ikke.

Husene her er heller ikke bygd etter norske forskrifter - eller klima. Noe slikt som isolasjon finnes naturligvis ikke. Her er jo en slags sommer hele året. Vinteren er bare skjebnen og kald. Glipper under døra er slett ikke unormalt. Tvert i mot, det er en slags feil som kun øker ventilasjonen. Ja, så vanlig er det at i et hus jeg kom inn i, lå det en slags rar tøybikkje og vokta døra. Jeg måtte spørre eieren av huset hva det var. Hun sparket den vekk og svarte: Den hindrer kulde fra døra.

Tenk om vi hjemme kunne være like tolerante med hverandres små feil og mangler som folk her er med husbyggernes slurvete tilpasninger.