Omvent årstid

Det er underlig å være i et land der vinteren er varmere enn vår sommer, men der kulda likevel kjennes påtrengende. Her i Somerset West (33gr 55 S) har vi dager med 24 grader og strålende sol avløst av regn og vind med 6-7 grader i bunnen. Og når taket lekker tre steder, og klesvask henger ute for tredje tørk, ja da føles den egentlige sommeren langt unna, enda de sier det bare er tre-fire uker til vår og fem seks uker til sommersesongen starter.

Norske nyheter synes fjernt herfra. Rent bortsett fra det globale temaet svineinfluensa. I et land der hver femte innbygger er rammet av HIV utgjør en slik pandemi strørre trussel enn i vårt vestlige land. HIV-smittede har nedsatt imunforsvar og en influensa sies å svekke almenntilstanden ytterligere. Dette har foreløpig ikke kostet mange mennesker livet, men det er en reell frykt for høye dødstall. Men også her demper myndighetene angsten og ber oss alle besinne oss. Planen om å stenge halvannet tusen skoler i området rundt Cape Town, for å være på den sikre siden, ble stanset.

De Sør-Afrikanske myndighetene gjør forøvrig mye for å forebygge og forhindre. Da jeg var her for ti år siden, var HIV og AIDS knapt et tema. I alle fall ikke et tema myndighetene tok på alvor. Nå er det alltid til stede. I alle sammenhenger der det er snakk om helse, tas det med. På radio og i TV er det samtaleprogram der dette alltid tas med. Så spørs det da om det hjelper. Spredning av denne sykdommen handler ikke bare seksualitet og mangel på beskyttelse. Det handler enda mer om en nedfelt kultur og holdning til andre mennesker og i særlig grad til hvordan menn behandler kvinner. I tillegg handler det om mobilitet i befolkningen.

Sett fra en nordeuropers ståsted er alle alltid på vandring. Og det over store avstander. Midt i et veikryss i ingenmannsland sitter gjerne en familie i veikanten. Jeg har ikke spurt om hva de venter på, eller om de venter i det hele tatt. De verdiger oss i fine biler knapt et blikk. Jeg tror de ville funnet det underlig å få et spørsmål om det. Jeg tror jeg skal bruke litt tid på å finne ut hvorfor det alltid sitter noen i disse avsides veikryssene. Det er som når vi hjemme har kjørt lange strekninger uten hus og plutselig ser en eldre dame vandre langs veien med en bærepose fylt med varer. Vi spør oss: Hvor i guds navn har hun handlet, og hvor i alle verden bor hun.

Et globalt spørsmål.

Somerset West 14 august