Vår lokale håndverker er like indignert over at en del av Grabouw lenge var uten telefon. Ja, faktisk halvannen måned. Årsaken var at noen hadde stjålet telefonlinja. De hadde klatret opp i stolpene, kappet ledningen i tre, fire hundre meters lengde, kveilet den opp og stukket av gårde med den. Tilbake hang vare en liten stubb og dinglet ned fra den blå himmelen.På våre kanter kan alt selges. Og alt selges. Marked finnes over alt. Vi kjøper våre søppelposer i et gatekryss når vi står på rødt lys. Der får vi 20 gode, svarte, poser for 20 rand. Er vi heldige får vi to pakker for samme pris. Der selges det også hatter, mobilladere og kart om noen har kommet over en kartong av det slaget noe sted. Om de passerer en åpen bakkie med frukt på lasteplanet hender det fristelsen blir for stor. Da kan en kjapp arm og en bestemt hånd raskt ende opp med en fersken eller et stort deilig rødt eple.
Her om dagen ble jeg fallbydd røde dokoster utenfor posthuset her nede i Somerset West. Da trakk jeg på smilebåndet. Ikke akkurat stedet for å kjøpe sanitært ekstrautstyr, men noen hadde tydeligvis funnet en kartong røde dokoster. Slikt er en skatt om det blir solgt.
Rett etter at tjuvene stakk av med telefonlinja i Grabouw, startet Telecom jobben med å utbedre feilen. Ny ledning ble lagt ut og arbeidet startet. Kun tre mann var på jobben, og den skulle skjøtes i begge ender og festes i fire fem stolper, så det tok naturligvis tid. Da de Telecom-ansatte kom på jobb den tredje dag, var den nye ledningen søkk vekk. Like søkk vekk som summetonen hos de abonnentene som var avhengig av ledningen. Linja forble stille. Dagen etter startet sommerferien, og da er det ingen som forventer at noe skjer. Aller minst at en manglende telefonlinje erstattes. Først for en uke siden, etter sommerferien, varledninbg og summetone tilbake.
"Vi tror vi vet hvem de er. De er små og hurtige."
Vår håndverkervenn er oppvokst, gift og snart bestefar i Grabouw. Hans er like indignert som mange andre over tyveriet. Hvor han hadde fått det fra at tjuvene er små og hurtige, aner jeg ikke. Da jeg var liten gutt hadde jeg en forestilling om at tjuver hadde det tverrstripete genser, mørkt hår, maske og sekk på ryggen. De sjeldne gangene jeg var ute med mamma eller pappa etter mørkets frembrudd, kikket jeg alltid ekstra godt etter om jeg så noen slike. Aldri så jeg noen tyver. Hvor forestillingen om de små raske tjuvene kom fra, aner jeg ikke. Men forestillingen var svært levende, og jeg likte å høre på vår venn. Han er en fornuftig mann og en flink håndverker som har mer enn nok å gjøre. Etter som han ofte har oppdrag på byggeplasser vet han noe om byggevarer som forsvinner om natta.
"Det verste er at Telecom blir tilbudt å kjøpe tilbake ledningen. Men den andre gangen var det bestilt tyveri. Det vet alle. Du kan bare stikke innom skraphandelen. Der finner du masse flunka nye ledninger. Så lenge det finnes noen som vil kjøpe, vil de små tyvene løpe rundt", mente vår venn. Tjuven er her som over alt ellers avhengig av heleren. I manges øyne er den siste den verste. At lutfattige mennesker som får anledning rapper noe for å få et pusterom i en mistrøstig hverdag, er det ingen som sier så mye til. Men at rike forretningsmenn kjøper tjuvgods og bestiller tjuveri, mislikes sterkt. Slikt er ikke god kristen oppførsel.
Men salg av røde dokoster utenfor posthuset, er det visst ingen som synes er rart.
Trivelig å lese dine innlegg. Fint å få lov til å ta del i en litt annen verden enn min egen i en stille vei, uten tyver. Veien er oppkalt etter vår (lokale) kirke, som troner på en bakketopp godt synlig, også fordi den er rød. Arkitekturen er klart inspirert av høye spisse lofotfjell. En innbilt trygghet, men, dog.
SvarSlettI min ungdom fartet jeg mye. Kom fra et bitte lite sted - og mange av søsken/venner og andre spurte ofte om jeg ikke var redd, utrygg?
Mitt svar var/er alltid: " Jeg er trygg på at det finns en Gud, og Han er tilstedeværende overalt." Lykke til med dine prosjekt og din skriving.