I helga brant fjellet på østsiden av Elgindalen. Om ikke steinen brant, ble i alle fall skogen avsvidd i store deler av dalen. Et voldsomt syn.
Den første dagen i det nye året er en av de aller største utfartsdager i denne delen av verden. Da drar alle som ellers ikke har tid råd og anledning til stranda. I et land der de dårligst betalte jobber 14 timer om dagen seks dager i uka, er fridagen 1. januar svært velkommen. De aller fleste virksomheter og butikker holder stengt, og vi som henter fersk brød om morgenen, må leite etter åpen butikk. Svarte og fargede er i alle fall glade for denne dagen, og den 42 km lange strandlinja fra Gordons Bay til Muinzenberg er tettpakket av folk. I alle fall de delene av den der strømmene er akseptable og haifaren ikke overhengende.
Det var da vi skulle ut å se på folkelivet vi oppdaget at det var disig. I løpet av kort tid kjente vi lukta og så hvor det kom fra. Det var klart at skogbrann herjet oppe i vårt område; nær Grabouw.
Vi kjørte turen og gledet oss over folkelivet, selv om trafikken mildt sagt var kaotisk og køene bort i mot endeløse. Men i vest fortsatte røyken å velte seg over fjellkanten og røyklegge hele det veldige område Cape Flat, seks mil på diagonalen, og nesten fire mil bredt.
Da vi senere årets første dag hadde slått fast at heller ikke denne gangen hadde norske hoppere lyktes helt i hoppuka, og den passerte nyttårskonserten fra Wien aldri hadde vært noe tema, dro vi opp til Grabouw for å si godt nytt år til venner og kjente, og forsikre oss om at alt sto bra til. Allerede da vi kom over fjellkanten så vi den voldsomme røyken fra fjellsiden. Flere steder var det tydelig brann med sterk røykutvikling, og på den øverste toppen var det voldsomt.
Det er noe fatalt over skogbrann. Noe definitivt. Vi er fortalt og jeg har lest at skogbranner er mer enn alminnelige i dette området. Den spesielle buskenarten fynbos som lever i disse fjellene trenger ofte en skogbrann for at frøene skal utvikle seg og sprekke tilstrekkelig til at de kan spire, Men furuskogen som preger landskapet i Hottentot Holland hører egentlig ikke hjemme her og skaper problemer når det tar fyr fordi omfanget av skadene og den voldsomme varmeutviklingen er mer til skade enn til hjelp.
I februar i fjor sto skogen som omkranset Grabouw i flammer. Det vil ta noen tiår før den er tilbake, om ikke forørkningen også rammer dette distriktet. Selv om dette er verdens mest fruktbare oase, er det store fjellområder som ligger som ufruktbar ørken - mye på grunn av skogbrann.
Men langs stranda og nede på flaten gikk badelivet nesten sin vante nyttårsgang. De som var mest plaget av brannen der måtte nemlig skumme badebassengene sine for sot. Det gjorde dem skikkelig forbanna.
Skogbrann er katastrofe på så mange måter.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar