Hvor sitter nissen

Nissen sitter definitivt ikke på låven. Det har jeg spesielt erfart her i Afrika. Selvsagt har de låver her også. Området der vi er mest, Overberg og Elgindalen er jo rene landbruksdistrikt, og gårdene er enorme. Gårder nede i 100 mål, er direkte småbruk, men disse småbrukene har som regel et større potensiale. De må bare skaffe vann nok.

I dag er det julaften, og vi er i et fremmed land. Vi har ikke ekte granbusk, men et tre som er en meter og 20 med masse lysledere som blinker i masse farger. I sangen. "Du grønne glitrende tre, god dag", ønskes treet velkommen med julelys, norske flagg og en blank stjerne. Alt skal minne oss om vår Gud. Jeg kan med min beste vilje ikke se sammenhengen mellom norske flagg grantrær og Gud, men la gå. Det er julaften og jeg skal ikke kverulere.
Da jeg kjørte i sentrum av Grabouw i går, var det mange som hadde tatt på seg en nissehue. Det er forresten lenge siden slike luer var synlige plagg i vårt lille og mange av de store byene. Ikke rart. Lua er av grei kvalitet, varm og svært billig. Ni rand er ikke mer enn hva en drøy taxitur koster, og de regnes som billige. En av dem som hadde en slik lue, var en blåkledd mann som satt ved fotgjengerfeltet i det største gatekrysset i Grabouw. Han hadde naturligvis en flaske øl. En stor flaske. Noe skal nissen trøste seg med når han ikke kalles til tjeneste av vår cocacola-nisse med hvitt skjegg, rød drakt og hele pakka.
Selv var jeg en slik her om dagen. Vi hadde bygd om en tilhenger til en nisseslede. Den var kunstferdig dekorert og jeg var svært stolt over å ha hatt den oppgaven. Aldri blir du så sett som når du er Fader Christmas. Og selv om det var ungdommen på lasteplanet til bakkien som dro min slede som kastet sukkertøy ut, var det i nissens navn.
Jeg reflekterte om dette jeg var med på var lurt, og politisk korrekt. Selvsagt er det ikke det. Hvit mann drysser ikke ut søtsaker uten et snev av imprealisme i handlingen. Og la svarte og fargede barn løpe etter sukkertøy, kan sees på som ille. Likevel gjorde jeg det, og likte det. Jeg ønsker å se forbi det negative i denne type handlinger og heller se det som en velment julehilsen fra mange av oss som i hverdagen jobber med og blant alle disse folka i Grabouw.
En annen ting jeg har reflektert over, er hvorfor vi kobler en rødkledd nisse til en jødisk fødsel for 2000 år siden. Og lar vintersnø og nordeuropeisk klima bli en del av en verdenskulturarv knyttet til en religion som oppsto i Midtøsten.

Så får vi helt til slutt undres på hvor nissen egentlig sitter. I Norge på en låve, i Grabouw i et gatekryss.
God jul