Juliannes advent

Tre lys

I morgen tenner vi tre lys. Tre lys for noe vi tror på. Og noe vi lengter til. Jeg vet ikke helt hvor lenge vi har tent lys i ventetiden så metodisk, men det er en vakker skikk.  Og ventetidens farge er jo som kjent lilla. Mange fra den feminine siden av tilværelsen  har en hang til rosa i ung alder, og blir mer lilla når de vokser til Jeg har grubla litt på dette, og kommet fram til at det blå innslaget i det rosa kun er en måte å bringe blå, kjølig fornuft inn i en sukkerspinmtilværelse.

Når tro , håp og lengsel i morgen har fått hvert sitt lilla lys, er det på tide å tenke like mye fram som tilbake. Ventetiden er jo en tid for øyeblikket. Det er i øyeblikket venting ligger. Det er derfor viktig også å ta vare på den glede som ligger der vi er og når vi er der.

Ingen tid er mer egnet for felles aktiviteter enn advent. Noen har definer lykke som det å gjøre noe sammen. Når vi kan gjøre noe sammen mens vi venter på høytiden, er det et rent opplegg til smålykke i mørketida.

Så kan de som vil smashe den inn.

På sin måte-.

Denne helga,

Julianne
Julestellskusine