Valgte en smalere sti

Han heter Ciril og ble raskt min venn her jeg bor på Elgin Learning Foundation. Hans jobb er å være vaktmester og gartner. Han er en slags overkikkador for staben av svarte menn og gutter som holder plener og planter vedlike, og som tar ansvar for at rosene utenfor huset mitt står flott.

Ciril er en flott slank mann på 51 år. Han har flere barn. Den eldste som lever er nå 22. Han hadde en sønn til som nå ville vært 29 år. Men han døde. Yngstemann er åtte måneder. Alle har samme mamma.
- Kona mi var svært ung da hun fikk den første. 15 år kanskje? Ikke mer i alle fall. Men vi har holdt sammen og hun er fortsatt min gode venn, forteller han.
Ciril jobber med hendene og kroppen, men bruker hue på en fornuftig måte.
- Det er fint å lære. Jeg tror at vi kan lære hele livet, sier Ciril.
Derfor går han nå på flere kurs på voksenopplæringssenteret der han også er ansatt. Han tar litt økonomi og regnskap og litt bibelstudier.
- Jeg er dean i den apostoliske kirken i Grabouw, og det er viktig for meg. En gang da jeg var ung, var det rus som var det viktigste. Dagga og alkohol. Kona mi var hjemme og passet ungene. Jeg passet jobben min. jeg har alltid gjort det. Da faren min døde var jeg bare 12 år og jeg måtte slutte på skolen for å jobbe. Jeg var heldig og fikk en god jobb. Og med jobben fulgte hus. Det var viktig å ha et hus der også morne min og småsøsken kunne bo. Fortsatt har jeg det huset. Og nå er jeg dean i kirken og bruker ingen rusmidler. For meg er det viktig å holde både hodet og kroppen i shape. Annen hver uke går jeg på jobben og annen hver uke sykler jeg. Det er seks kilometer hver vei. Sånn holder jeg meg sprek. Så sprek at jeg fikk en sønn til for åtte måneder siden. Er det ikke flott?
Han smiler. På hodet har han en bønnelue som det synlige tegnet på at han er en troens mann. Til hverdags er det imidlertid ikke troen men jorda som har nytte av hans hender. I åtte år har han jobba som gartner på senteret. Og de som styrer er minst like stolte som han av hva han har fått til. Plenene er vakre, blomstebedene er uten ugress og frukt og grønnsaker kan stadig høstes både til bruk på kjøkkenet og til glede for de ansatte.
- Jeg tror det er viktig å ta Gud på alvor. Det er også viktig både å bruke hodet og kroppen. Det gjør i alle fall jeg. Kan jeg komme inn i ditt hus å få et glass vann. Det er så varmt i dag.

Å komme hjem borte

Det er 18 måneder jeg forlot Sør-Afrika og det som skulle være et sett av opplevelser for et helt liv.

Nå har jeg returnert til det samme landet. Noe er forandret. Mye er det samme. Men det meste er slik jeg har hatt en forestilling om i hele denne perioden da jeg har vært hjemme i Norge. Det ble mer enn opplevelser for livet. Det ble en evig kjærlighet til et land, til folk og til et konglomerat av kulturer og til natur og klima..

Selvsagt er Norge hjemme. Likevel var det som å komme hjem da jeg etter en lang flytur og en kort kjøretur steg ut av bilen og kikka på det som skulle være hjemme i tre måneder. Nå er ikke tre måneder all verdens tid i et langt liv. Halvannen skoleferie i lengde, og 24 timers døgn i bredde. Likevel er stor tidsflate å fylle. Godt jeg da har mye å lese og mye å skrive.

Å bli ropt etter på parkeringsplassen på kjøpesenteret, snu seg å oppleve at der står selveste Oggie, kvinnen med de sosiale antenner, den dype samfunnsforståelsen, den store omsorgen, lille utdannelsen og det brede smilet, var nesten overveldende.

«Jeg var inne i butikken og kikket ut. Der så jeg deg og tenkte, der går Trondår. Men han er jo overseas, så da kan han ikke være her. Men han går jo der, så da kan han ikke være overseas likevel!»

Så fikk jeg et tradisjonelt håndtrykk og en liten klem. Begge deler føles godt. Tidligere hadde jeg besøkt mine hvite venner og kolleger og blitt hjertelig ønsket velkommen tilbake. Det hadde jeg nesten regnet med. Men å bli ropt på av Oggie fra det svarteste Afrika, det føltes ærefullt. Da kjente jeg at jeg hadde kommet hjem.

Eller som en god venn sa det:
De som har et hjemme borte fra hjemme er heldige. De har alltid et sted å komme til