Juliannes advent

Posten skal fram 

Det moderne har for lengst inntatt også det norske samfunnet. Internett er kommet for å bli, og brukt avispapir til å stappe i gummistøvler er mer eller mindre en gid forretningside nå som aviser blir borte. Det er for eksempel lov å ta kontakt med Norske Skog å høre om de har noen overliggende avispapirruller.

Denne søndagen kan brukes  inne, etter at en frisklufttur er unnagjort. Ved å samles rundt et bord, kan en del av søndagen brukes til julekortskriving. Det fordrer selvsagt at julekort enten er innkjøpt (tilsendt fra munn- og fotmalerforeningen) eller at de lages i familiens kreative hjørne.

Det er alltid stas å få ekte privatpost i postkassa. Vakre kort med mye rødt og blått (snø er i solskinn hvitt og i skyggepartiene blått). Men det viktigste er likevel at ordene på tekstsiden er velmente og ektefølte. Mens det tidligere var to prisgrupper for frankering av julekort, er det nå bare én. De to gruppene var avhengig av hvor mange rod som sto på kortets tekstside. Hvilket viser at det offisielle Norge en gang var tydelig  på at man skulle veie sine ord på gullvekt. Ellers gjorde postverket det.

Husk rett porto.
og postnummer

Julianne
Julestellskusine

Juliannes advent

Tre lys

I morgen tenner vi tre lys. Tre lys for noe vi tror på. Og noe vi lengter til. Jeg vet ikke helt hvor lenge vi har tent lys i ventetiden så metodisk, men det er en vakker skikk.  Og ventetidens farge er jo som kjent lilla. Mange fra den feminine siden av tilværelsen  har en hang til rosa i ung alder, og blir mer lilla når de vokser til Jeg har grubla litt på dette, og kommet fram til at det blå innslaget i det rosa kun er en måte å bringe blå, kjølig fornuft inn i en sukkerspinmtilværelse.

Når tro , håp og lengsel i morgen har fått hvert sitt lilla lys, er det på tide å tenke like mye fram som tilbake. Ventetiden er jo en tid for øyeblikket. Det er i øyeblikket venting ligger. Det er derfor viktig også å ta vare på den glede som ligger der vi er og når vi er der.

Ingen tid er mer egnet for felles aktiviteter enn advent. Noen har definer lykke som det å gjøre noe sammen. Når vi kan gjøre noe sammen mens vi venter på høytiden, er det et rent opplegg til smålykke i mørketida.

Så kan de som vil smashe den inn.

På sin måte-.

Denne helga,

Julianne
Julestellskusine

Juliannes advent

Takk borte, hjortetakk hjemme

Denne helga, den tredje i advent, er den store bakstehelga. Naturligvis skal sju slag i boks. Naturligvis er vi uenige om hvilke de sju er. Selv holder jeg fast på: Goro, serina, berlinerkranser, delfia, julekake (med sukat), mormonsen og smultringer. Skjønt smultringer er en smule misvisende – det jeg foretrekker er hjortetakk.

En del lever  i den misoppfatningen av at hjortetakk har fått sitt navn fra de takkene som skal klippes i kakene, og at det dermed stikker opp små horn. Dette er selvsagt en søt og enkel forklaring som gjerne kan brukes som en kakefortelling, men navnet stammer naturligvis fra ingrediensen hjortetakksalt.

Dette kruttsterke hevelsesstoffet med en kraftig lukt av amoniakk. Dette er et kraftig stoff, og kjemisk består innholdet av ammoniumhydrogenkarbonat, ammoniumkarbonat og ammoniumhydrogenkarbamat. Når hjortetakksaltet blir varma opp blir det spaltet til ammoniakk, karbondioksid og vann, slik at deigen hever seg.

Nå framstilles det naturligvis på fabrikk, men i tidligere tider var det innholdet av geviret til hjort som ble brukt. Det er verd å reflektere over at disse kreative menneskene som en gang i verden fant ut at akkurat denne delen av hjortegeviret kunne brukes for å få fart på en del av julebaksten. Vi er dem en hjortetakk skyldig. Kanskje to.

Dette stoffet brukes for øvrig også som luktesalt. Det får folk som trenger litt ekstra guts til å gispe etter luft, og kvinner i gamle dager som hadde dåna av trange kjoleliv eller forferdelse til å våkne.
Det gjør ikke hjortetakk.

De smaker bare godt.

Julianne
Julestellskusine

Julestelltips

Juliannes advent

Blankt vindu mot verden

Julesangen er tydelig: Du grønne glitrende tre, god dag!  Tydeligheten er at det skal glitre, skinne og blinke. Enten en sitter ved bordet og er julegjest, eller en står på utsiden med svovelstikker, kikker inn og lengter.
Et julehjem må skinne. Vi slo i går et slag for å stive gardiner med hjemmelaget appratur, også kalt stivelse som en del av høytidens forberedelse. Denne må naturligvis være helhetlig. Akkurat som man ikke henger opp rene og pene gardiner foran en skitten rute, blankpusses ikke julevinduene uten at de får rene gardiner. Har man sagt a, må man si b. Og omvendt.
Nå er vi inne i tidenes kakelinne – spesielt på Østlandet. I vestfold var det i går ikke en meteorologisk observasjonspost med temperatur under + 10 grader. Varmeste sted ble målt til 14,8 grader – vi snakker om 8. desember. 
Som vi vet er kakelinna knyttet til den overtro at værlaget, klimaet, ble mildt når alle landets husmødre samtidig bakte kaker. Altså kake og linne, av ordet mildvær. Dette fenomenet inntreffer mnesten alltid i andre uka av desember. Underlig nok.
Så også i år. For julestellet er det gunstig med en slik linn periode, fordi vindusvask da kan gjennomføres uten av vaskevannet trenger tilsetning av sprit, og uten av vannet fryser. Tiden er inne for slik vindusvask.
For ekstra blanke vinduer, anbefales nylonvask, og etterpussing med vellagret avispapir. Fersk avispapir avgir sverte.

Så kan nystivede gardiner henges opp.

Julianne
Julestellskusine

Tredje julestellstips

Juliannes advent

Stivelse til folket

Mens det regner både i nord og sør, og den berømte kakelinna har satt inn, er det på tide å bruke anledningen til å vaske julegardiner og lintøydukene. Damasken trenger i blant en oppskylling slik at flekker av ribbefett og brun saus fra i fjor ikke skal skjemme ut årets jul.

Alle vet at flekk på duken kommer raskere enn vi aner, og at det også er noe som hører med. Til kakelinna hører også vindusvask, men det får vi snakke om i morgen. Skal blankpussede vinduer rammes inn, må vi ta gardinvasken først – gjerne i kombinasjon med vask av annet lintøy.

Det har kommet meg for øre at en del nå vasker sin fine hvitvask uten å bruke appretur, eller tekstilstivelse som mange kaller dette. Vi som fortsatt sverger til dette vet at Crackfree var produktet som langt var å foretrekke, men det finnes alternativer som man selv lager, for eksempel av maismel

Ta en teskje av dette og løs det sakte opp et par kopper kaldt vann. Temperaturen på vannet er naturligvis viktig.  Når løsningen er godt blandet sammen hells den på en sprayflaske.  Det er viktig å riste flasken før bruk ettersom maismelet fort skilles ut og legger seg på bunnen. Når tøyet skal stives, skjer dette i strykeprosessen. Spray apparaturen (Stivelsen) på hele flaten av tøystykket før strykejernet brukes. Da slipper vi folder og det blir vakkert glatt og stivt. På denne måten har vi fått en naturlig og miljøvennlig stivelse for våre juletekstiler. En riktig grønn vending. Modernitet og tradisjon, hand i hand.

Julianne
Julestellskusine

Jul-E-post

Jul-E-post

Posten skal fram, var et motto alle ansatte i det statlige postverk nærmest pyntet seg med i forna dar.
Det var før effektiviseringen startet og før framtiden hadde begynt for alvor.  Nå er det stadig mindre post. Og i sær julekort. Denne gamle og kjære tradisjonen som var betinger av flerfargede postkort, eller hjemmefargede pappbiter utstyrt med frimerke.

Nå er det sånn at ikke alle vet hva et frimerke er, og definitivt ikke hva ordet frankering betyr. Egentlig litt skremmende etter som alle brosjyrer om julepost inneholder begge disse ordene.
Til orientering: Frimerke er den lille papirbiten som viser at avsender har betalt for frakt av postsendelsen, mens frankering er å sette på frimerker, eller sørge for at posten har fått frimerker og at porto er betalt.

På den andre siden, moderne teknologi sparer postbudenes rygger og er raskere og billigere i bruk. Moderne teknologi har sørget for at fargebilder og masseproduserte ord kan videreformidles i lysets hastighet.
Men er det like julete?
Jeg svarer nei.

Julianne
Julestellskusine

Første julestellstips

Juliannes advent

Første julestellstips

I vår tid preges vi av en kommersiell tankegang som gjør at vi har glemt de finstemte forberedelser som egentlig hører julen til.
Min kusine på farssiden, Juliette Juliussen som for ti år siden ble avsatt som julestellskonsulent av Lotteritilsynet var en forkjemper for slike tradisjoner og hadde i mer enn 40 år sin faste spalteplass i den ene av Tromsøs aviser, den som ikke har et navn som begynner på N. Der finstemte hun Julegrisens mer robustete tanker og fikk folket i adventstemning. I moderne språkdrakt klasses slikt en blogg. Så moderne er jeg ikke. Jeg kaller det julestellstips.

Men jeg lar Facebook være mitt medium. Noe modernitet må til.

Jeg minnes henne med glede.
Ikke minst alle hennes råd og fiffige innspill. Som det årlige rådet om å kjøpe nok grovsalt tidlig i desember. Grovsalt kan både brukes til sylte, lake og for å motvirke glatte veier og fortau.
I vår tidsånd: Et middel mot og for god folkehelse.
Julianne
Julestellskusine