fredag 2. april 2010

Bønn on egg


Jeg har egentlig ikke grublet så mye over hva som kom først, påsken eller påskeegget. Jeg tar for gitt at påsken kom først. Men at påskeegg er en internasjonal greie knyttet til påsken, er åpenbar. I Østerrike har jeg på bar spist hardkokte, fargede egg til en skummende halvliter. I Strømstad har jeg sett glorete påskeegg utstilt i god tid før norsk innrykk skjærtorsdag og her i Sør-Afrika har jeg jaktet på marsipan til påskeegget.

Stor var overraskelsen min langfredag da vi var på tur opp den vanlige veien opp mot Grabouw. På veien må vi kjøre gjennom Sir Lowery's Pass Village, en landsby med ymse bebyggelse. De fleste av vår støpning vil kalle husene rønner, og strøket sjabert. Men her bor en masse mennesker, og skolen ser ok ut, det samme gjør det kommunale administrasjonsbygget. Nylig tok de seg til og med på tak og rydda elva for søppel. Gud må vite hvor mange lastebillass som ble fjernet derfra. Men det er en annen historie.

Det var da vi kom til denne landsbyen vi fikk øye på ungene allerede før vi kryssa jernbanelinja og kjørte inn i landsbyen. Visst så vi at det sto uvanlig mange unger langs veien, men langfredag er jo brått en fridag også i denne sørlige delen av verden. Ikke før vi så en gjeng unger med en diger hjemmalt plakat med bønn om påskeegg, skjønte vi at alle ungene vi så var ute i samme ærend: De jaktet på godis.

Vi smilte da vi så dem, og undret på hva som skjedde da de plutselig kastet plakaten og sprang som om de hadde en viss mann i helene. Jeg dempet farten og lot nysgjerrigheten vinne. Noen meter framme stanset en bil og ut kom en ung kvinne i svart t-skjorte. Ungene samlet seg om henne og alle strakte armene fram. Vi passerte i sakte fart, snudde og kjørte tilbake. For jammen sto det politi på den svarte t-skjorta som rommet en ung dame med påskeegg ærend.


"Bunny please! And May God Bless You" sto det på en annen plakat som en småing holdt fram mot oss. Her hadde påsketigging av godteri en organisert tilværelse. Dette er slik som Disney-samfunnet har påført nordmenn i form av Halloween. Da går også norske unger fra dør til dør for å tigge godt. Ikke fordi det er en sjelden gave som denne dagen kunne tilfalle dem, men fordi noen har ordna verden slik.

Tre og en halv måned er gått siden jeg som julenisse sto opp i en tilhenger og delte ut godteri fra en rik hvit verden til en fattig svart og farget. Enda en gang skulle jeg oppleve dette synet. Mørke, vakre, fattige unger som kastet seg rundt og løp da hvite stanset opp i deres verden.

Denne gangen hadde vi ikke godteri i bilen. Vi var rett og slett ikke forberedt på denne skikken. Dermed ble det vi som stjal en ny afrikaopplevelse og noen bilder fra dette samfunnet. Men jeg lover, neste påske jeg passerer Sir Lowery's Pass Village en langfredag, skal jeg har en diger pose med meg. Da skal politiet slippe å være de eneste som har med godteri til ungene jeg hver dag passerer på kjøreturen min.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar