Å være vinbonde er hardt arbeid uansett hvor i verden en måtte befinne seg. Selvsagt er det mulig å leie inn folk for å gjøre jobben, men da er går belastningen på de innleide. Men resultatet er ofte bra, og når resultatet blir mer enn alminnelig bra, er det mange som reiser seg og applauderer.
Her om dagen stakk jeg innom hos en nabo som produserer vin. Selv om Sør-Afrikas vingårder er små i den store målestokk, er det et stykke til denne naboen. Jeg må innrømme at det er heller ikke den nærmeste naboen. Men det var altså en vingård. Og den ligger bare en håndfull kilometer fra inngangsdøra mi.
Dette var en av de virkelige varme dagene, så det var lurt å være forsiktig med inntaket av alkohol. Varme pluss vin får hode lett i brus. Og det er slett ikke noen god kombinasjon når en skal kjøre bilen hjem.
Men det var denne vingården. Mary bak disken var vingårdens lady, mens mannen hennes var vingårdens mester. Begge jobbet hardt, for gården var liten og ny og arbeidskraft koster penger. Bare tre viner hadde de å by på. Sånn offisielt. I tillegg hadde de to uoffisielle, og det er det er det snedige i dette vinlandet. Vingården Highland Road produserer uoffisiell champagne og på en måte som faktisk gjør den attraktiv.
- Jeg vet det bare er i Frankrike det er lov å produsere ekte champagne. Men vi lar litt av vår chardonnay følge oppskriften på hvordan champagne skal lages, men vi har ingen merkelapp på flaskene. Isteden har vi dekorert hver enkelt flaske for seg slik at det er signaturen. Derfor står det heller ikke noen plass at dette er champagne, det er bare meg som sier det, smilte hun og strøk seg over panna.
For dette var en virkelig varm dag. 33 grader i skyggen, og den var det lite av. Ikke et vindpust gjennom Elgindalen som ellers har en temperatur fem grader under distriktet for øvrig, og som gjør at vinen modnes langsommere og får enda mer sukker i seg enn vin fra lavelandet.
En blogg kan ikke stride mot noen reklameregler, så jeg vil forte meg å fortelle at gården også produserer framifrå sauvignon blanche, og en utmerket rød merlot-shirazLikevel er det rosévinen til 30 rand flaska som er bestselgeren. Den gir mye vin for penga og nedkjølt er den som skapt for nettopp slike dager da jeg var innom.
Likevel var det champagnen som fanga min interesse. Og historien om at de egentlig var gulrotprodusenter fra England som møtte steinhard konkurranse fra EU og dro til hans hjemland, skaffet seg kunnskap og ble med på vekstnæringen fram for noen i landbruket. Om de på sikt lykkes, er det i alle fall ved hjelp av steinhard ståpåvilje og stor kreativitet.
Og jammen tror jeg ikke at jeg kommer til å ha en slik flaske champagne med meg hjem den dagen jeg returerer. Om ikke annet fordi jeg tror på kreativitet og gjerne vil kunne vise fram en helt egenartet flaske sprudlevann skapt i eget nabolag.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar